Skrivestuen min.

                                                                  På disse sidene kommer det ord og tanker igjennom årene som er gått. Ting som jeg selv har skrevet og som venner har sent mig og litt annet. Håper det er noe for enhver som titter innom her. Den skal være til ettertanke og litt trøst i en ellers så grå verden. Noe vi alle føler en gang iblandt. Lykke til på reisen her dammen med mig og andre.

                                                                                 Med hilsen fra €T

ET MINNE OM ET BARN.

Tristheten har endret mitt hjerte. En tristhet så stor og tung, som ikke lar mig finne rom for ro.

En tom hvit seng, en liten seng på hospitalet alene står. Så tidlig jeg reiste. Så alt for tidlig, for det var ikke i dag du skulle bli født. Med hele min sjel jeg ba, ba den almektige der oppe om hjelp. Når stunden kommer med lidelse og smerte og du mitt barn ble født, hørte jeg ditt navn komme fra dypet av mitt hjerte. Jeg skulle kalle deg Daniel, for et staselig navn som hørte til din familje til.

Ai, kjære min skaper hva har skjedd, en lege snakker til meg, men jeg hører ikke hva han sier. Det eneste jeg får over mine lepper var..... Hvor er mitt barn? Hvor er min sønn? Jeg vil se mitt barn!! Ser opp på den fremmede som står ved min seng, ser sorgen der...... nei nei nei.

Hjelp meg, hjelp mitt hjerte som er ved å briste ut av mitt bryst. Denne grusomme smerten som river i min kropp. Mitt hjerte som føles at det skal briste. Hvorfor, hvorfor skulle det være mitt barn. Gud, hvorfor fikk jeg ham, for så å miste ham? Du bare tok ham med, uten et ord så forlot han denne jord. Nei nei la det ikke være så. Ta meg og ikke ham. Om ikke så ta oss begge to. Jeg føler meg liten og fortapt, uten en eneste følelse igjen. Fryser, jeg fryser helt inn i min sjel. Noen tok varmen. Det eneste jeg ønsket var kunne gi av min kjærlighet og varme, tryggehet i en ellers så kald verden. Jeg fikk ikke tid til å lære deg å kjenne. Fikk ikke lov å sørge.

En dag vil jeg kunne gjøre det hele og alt, men du skal vite at hvor enn du er så vil jeg alltid være deg nær. Kikker bort på den tomme sengen og opp på mannen som en fremmed er. Kjenner smerten som ei kan lindres, men som endog er meg så nær. Som en klam hånd om mitt hjerte. Slipp meg fri.

 Slik vil jeg huske deg, som en liten sovende engel med kosedyret ditt tett inntil deg. Ta han med på din ferd i det ukjente og finn trøst hos ham. La bamsen varme deg om natten og det er kaldt, og gi deg varme tanker om din mor som ikke fikk nok tid. Tid til å bli kjent med deg, men husk at du er meg kjær. Ta en bit av mig, Daniel. En dag skal vi møtes igjen. Din mors kjærlighet har du med på din vei.

                                                                                                                        €T...

                   Time to believe.

Time to believe is to know every day is a new beginning.

It is to trust that miracles happen, and dreams realy come true.

To believe is to see angels dancing ind the clouds.

To see the wonder of a stardusty sky and the wisdom og the man in the moon.

To believe is to know the value and nurturing heart, the innocence og a child's eyes and the beauty of and aging hand, for it is through their teachings we learn to love.

To believe is find the strength and courage that is within us. When it is time to pick up the pieces and begin again.

To believe is to know that we are not alone, That life is a gift and this is our time to cherish it.

To believe is to know that wonderful suprise are just to happen. And all our hopes and dreams are within reach.

                                                    "Author unknown"

    

                                                           

       

                   

                                              

Så var det tid til å skrive noen alvorlige ord her i min skrivestue, men jeg føler for å få det ned på her så jeg også kan få en endelig slutt på det som har skjedd runt meg den siste tiden. Jeg har vært med i en gruppe for å lære meg å lage bilder i psp og så etter en stund da det kom flere norske jenter til så ble jeg spurt om jeg ville hjelpe til. Sånn at de fikk en som som kunne hjelpe dem med oppgaver som vi fikk. Det hørtes jo helt ok ut. Så jeg sa ja til det, for jeg husket selv hvor vanskelig det var å begynne. Du verden hvor fint vi alle syns det var og jeg var imponert over den jobb som ble gjort av morderator/eier av gruppe. Hun brukte mange timer på å lage oppgaver til oss og vi så vel opp til henne. Det vi ikke viste var at alt var stjålet fra en utrolig dyktig dame på nett. Da jeg fikk vite dette så ble jeg veldig trist fordi det her var som jeg trodde en venninde. Jeg hadde spurt før om det var hennes og hun sa hele tiden at ja det var det hun hadde lært å lag bilder i gruppen her på nett. Hmm ser ingen hensikt i å ikke nevene henne da hun har gjort en utrolig jobb med sine leksjoner til sin gruppe!! Bare tanken på at noen som kaller seg min venn kan være så falsk og lyve så direkt. Når hun alltid igjennom de år jeg har kjent henne viste at jeg var imot alt som hadde med plagiat å gjøre og at tyveri av copyright matriale ville jeg sette meg imot. Jeg lærte på kunstskolen hvor viktig den var for artisen/kunstneren, og det var noe man skulle respektere. Mulig det kan høres litt hardt ut men de som ble sittende igjen for å ta støyten etter det gruppeeier gjorde . Det VAR oss andre. Jeg er ikke bitter, men jeg er såret ja. Nu når jeg har fått alt ut av live så føles det litt bedre, men jeg føler fortsatt meget for de som hun stjal fra. Etter mange hint så har det ennu ikke kommet en forklaring, men nå er jo det toget gått og det er for sent. Idag er jeg glad for at det hele kom for en dag, for skulle vi bli ført bak lyse lenger så er muligheten for at det ville gjøre ennu mer skade. Jeg er lykkelig for alle de deilige menneskene som kom seg ut og at de går videre. Bare den tanken er den som varmer mitt hjerte mest. Det er en ting som moderator ikke har tænkt på og det er at bak enhver PCskjerm sitter det et menneske med følelser og egne tanker og meninger.

Kjære venner som kommer inn, håper dere leser dette og legger det på minne. Jeg har erfart selv med det her et stort svik og missbrukt på det groveste. Nå skal det sies at takk og lov så er det ikke alle der ute som gjør sånne ting. Det er virkelig noen som er fantastiske mennesker og som har kommet på banen. De har alle min dypeste beundring og jeg sender en hjertlig takk til dem de som sente meg beviser på tyveriet. *smile varmt*

                En venn er en du kan stole på, ha tillit til.

                En som er der når du har behov for det,

                og som ikke vil bedra dig med løgn og svik.

                Det handker om å gi uten å forvente noe tilbake.

                En venn er den du betror deg til,

                og deler sorger og gleder med.

                Skamfull skal man være, når man missbruker det.

                Kikker ut, og føler idag at jeg er blitt beradd.

                Min person er missbrukt, var jeg for naiv?

                Var jeg for godtoende, kanskje.

                Kikker over min skulder, det hviskes....

                Vokt deg..... pass på til hvem du gir ditt vennskap.

                Vennskapet er som en rose, den trenger stell..

                og beskyttelse for så den kan vokse.

                Før aldri en venn bak lyse, han kan fort bli en uvenn.

               Jeg ser atter solen og kjenner gleden i mitt sinn,

               for jeg er ikke alene, men mange som vil inn.

               La oss bygge en bro og verne om folks rettigheter,

               Det er nu et slag som er verd å vinne.

               Strekk ut en hånd til dine venner og la den føle at

               du er en venn!